Bomber og skyting. Selvfølgelig. Hva annet kan man blogge om i dag?!

Hei, jeg heter Spinn og jeg er lite engasjert.
Generelt lite engasjert i alt som skjer utenfor min egen lille boble av venner, studier og jobb.

Men noen ganger skjer det ting som røsker tak i meg, napper meg ut av bobla og tvinger meg til å faktisk ta en kikk på verden.
Jeg var på jobb i dag, og i en rolig stund dro jeg frem mobilen og tilfredsstilte min facebook-avhengighet. Jeg kikket innom noen nettaviser og ble stående med gapende munn da jeg leste "Stor eksplosjon i regjeringskvartalet" og så de første bildene som hadde begynt å strømme inn. Eksplosjon? Bombe? I Oslo? Nei? Det kan jo ikke stemme, det er jo altfor nære livet mitt.. Heldigvis var det en rolig dag på jobben med lite gjester innom, så resten av arbeidsdagen satt jeg og et par kollegaer ved radioen og lyttet etter nyheter om katastrofen. Beskjedene tikket inn, rykter om flere bomber, uvisshet om antall døde og skadede, teorier om hva som hadde skjedd og stadig nye beskjeder om bygninger som hadde fått blåst ut alt de har av glassruter.
Det hele var og er så friggin' uvirkelig. At noen skulle finne på å sprenge en diger høyblokk full av uskyldige mennesker! Hva i all verden kan få folk til å gjøre slikt?!

Jeg gikk låserunden min og kom meg hjem, hele tiden med øreplugg i øret og radioen innstilt på nyhetskanalen til NRK. En person bekreftet død og mange skadde. Full forvirring. Statsministeren i sikkerhet. Beskjedene endret seg fra minutt til minutt, og hele hendelsen ble bare mer og mer fjern og uvirkelig.

Vel hjemme plasserte jeg meg i sofaen med pappa og Brum. Tv-bilder fra Oslo sentrum. Det så ut som en jævla krigssone. I Oslo! Mitt Oslo. Det tar tid å bearbeide slike inntrykk, men med tv-bildene rett i øya gikk det litt lettere. Ettersom minuttene gikk slo jeg meg mer og mer til ro med at dritt skjer, og at vi finner ut av det. Folk vil få sin straff, bygninger vil bli gjenbygd og folka som er berørt av saken kommer til å få all den støtten de trenger.

Jeg roet ned og vendte snuten mot parkkafeen for å høre jazzkonsert med gode venner. Hadde hele tiden tanken på bomben i Oslo i bakhodet, men klarte likevel å kose meg med venner. Musikken var flott og stemningen var god, men samtidig begynte ryktene å florere blant gjestene. Skytedrama på Utøya? Jasså?
Det kom flere rykter.. Gal skytedesperado hadde skutt vilt rundt seg på Aufs sommerleir. What? 700 ungdommer på sommerleir måtte plutselig løpe for livet for å unngå en gærning med våpen. Det er ikke riktig! Ikke riktig i det hele tatt! Ungdommer helt ned i trettenårsalderen ser vennene sine bli skutt og må selv løpe for livet, gjemme seg bak steiner og kaste seg i vannet for å komme seg bort. Tenk på den redselen. Det er slikt som er ille nok for voksne også, men herregud, de er jo bare barn! BARN på sommerferie som plutselig blir ofre for et sånt mareritt! Hva er det som får folk til å gjøre noe sånt mot barn?

Jeg ble forbanna. Så jævla forbanna at jeg hadde lyst til å knuse alt av møbler i nærheten, slå til menneskene som lo rundt meg og storme vekk fra folkemengden som levde videre og ikke skjønte at min verden hadde stoppet litt der og da. Jeg ville finne den ustabile drittnissen som hadde påført disse ungdommene så mye vondt, og grisebanke han til han ikke kunne stå på beina mer og strø salt i sårene hans etterpå. Så vondt ville jeg han.
Det gjorde vondt inni meg å tenke på det. Så mye vondt og så mye sinne at jeg bare måtte dra hjem.

Min fineste, rolige Brum ble med på lasset, og jeg har nå hatt trygge armer rundt meg hele kvelden som har roet meg ned, holdt meg fast, pludrepratet og faktisk fått meg til å le ganske så masse. Jeg har trua på verden og menneskeheten igjen nå. Det finnes faktisk gode mennesker, selv om noen få drittindivider absolutt skal ødelegge alt for andre.

Jeg bare skjønner det ikke. Hva er galt med folk? Hva er det som gjør at folk velger å rusle inn i regjeringskvartalet og detonere en bombe, vel vitende om at den bomben kan ta livet av hundrevis av mennesker. Hvilke tanker flyr gjennom hodet til en mann som kler seg ut som politimann, tar med seg våpnene sine og kjører til Utøya med det mål å skyte på 700 uskyldige ungdommer? Hva FAEN er galt med deg, forbanna idiot? Psykisk sjuk eller ikke, du burde dø! Eller nei, det er en altfor enkel straff. Du burde få vondt. Jævla vondt. Kabelpisking, svimerker og generell tortur, så du virkelig kan få kjenne på den smerten du har valgt å påføre andre.

Hei, jeg heter Spinn. Jeg er sadistisk og kommer med drøye uttalelser i kveld, men snart skal jeg hoppe inn i bobla mi igjen og sette på skylappene som ikke ser all dritten i verden.
Jeg liker verden så mye bedre når den bare dreier seg om det fine rundt meg, og jeg slipper å være så innmari sint.