Jeg blir og veldig GladSpinn når jeg sitter sammenkrølla på et sete, med trøtten i øya og støl rygg etter altfor mange timer på bussen, også våkner jeg av et forsiktig nuss på kinnet og en arm rundt livet, også er plutselig ikke nattbuss så kjipt mer.
Det er fint!
GladSpinn, hurra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar